14. desember 2017.     Antall treff: 160242


::home

::e-mail

::gjestebok

::bilder

::musikk

::linker

::historie




Kaptein Ole Einar Hass

::tilbake

Her er noen ord fra Kaptein Ole Einar Hass som var sjef for stormesk3 2006-2008:

Først og fremst må jeg få lov til å understreke den ære og og ydmykhet jeg følte for å få lov til å være sjef for en slik avdeling som Stormeskadron 3 er. Jeg har gjennom min militære karriere erfaring fra 2. og 3. bataljon, men jeg må medgi at det er noe eget ved avdelingstilhørigheten og avdelingsstoltheten i Panserbataljonen. Mine 5 år i bataljonen har overbevist meg om at det er noe svært spesielt med Stormeskadron 3. Bare det at en ildsjel skaper denne internettsiden om avdelingen han har vært en del av, og at tidligere sjefer skriver sine memorarer sier alt.

Fellesskapet er sterkt og avdelingsfølelsen var også tydelig da jeg overtok avdelingen. Maj Jan Helge Dale hadde jobbet meget godt for å ivareta og utvikle denne følelsen i eskadronen. Det jeg tidlig ble både overrasket og glad for var nettopp denne interessen og det eierforhold tidligere og stadig tjenestegjørende befal og dragoner hadde til eskadronen de en gang hadde vært en del av. Jeg har hatt mange gode samtaler og meningsutvekslinger med tidligere sjefer, og jeg har merket meg mange vaktsomme øyne som har fulgt denne stolte og tradisjonsrike avdelingen.

Jeg overtok stormesk 3 sommeren 2006, halvveis i kontingenten. Eskadronen hadde i løpet av det siste året gjennomgått et generasjonsskifte av befal på både lags og troppsnivå. Noen få utgjorde kontinuiteten i eskadronen, og disse hjalp meg mye i arbeidet med å skape en ny og sterk befalsstamme i eskadronen. Lagførernivået var veldig ungt og uerfarent, men iveren, stoltheten og lojaliteten til avdelingen var påtakelig. Det første halve året ble hektisk og krevende. En tropp ble avgitt til Esk 4 som skulle dra til Nord-Afghanistan som QRF-styrke. I tillegg skulle eskadronen sette opp en ny tropp av delvis nytilsatte befal som ikke hadde kjennskap til avdelingen, stridsteknikken eller utrustningen vår. Jeg skal være ærlig å si at vi haltet oss gjennom dette halvåret, men vi løste alle oppdrag vi ble tildelt med iver og innsatsvilje. Øvelse Nasjonal beredskap med deployering til Andøya med sivil ferge ble en ny og svært annerledes opplevelse som satte beredskapen og kreativiteten vår på prøve. Vi lærte blant annet at en sivil fergearbeider ikke skal få bestemme plasseringen av vognene på dekket ettersom resultatet av dette var at vi måtte rygge hele eskadronen i land når vi ankom Andøya i påsyn av forsvarssjefen og hele Norges pressekorps. Der fikk vi også bekreftet at stormere ikke er sjødyktige etter en pågripelsesaksjon hvor Stidsbåt 90 var fremkomstmiddelet.


Kaptein Ole Einar Hass

sjef 2006-2008

I januar 2007 hadde vi nytt innrykk av mannskaper. Dette skulle bli min første kontingent som jeg kunne påvirke og forme fra første dag. Vi skulle være en robust avdeling med 3 stormtropper, og vi var på mange måter kjernen i bataljonen i fraværet av både stridsvogner og stormesk 4. Jeg hadde nå svært erfarne troppsjefer med en snittalder på 32 år. Det var flere store utfordringer som lå forran oss. Som en følge av en endret befalsskolemodell hadde vi en sterk mangel på utdannede vognkommandører. Jeg hadde hentet inn flere nye lagførere for å fylle opp den tredje troppen. Disse trengte utdanning i stormfaget. Befalsutdanning og kursing ble derfor en av hovedaktivitetene ved siden av soldatutdanningen. Vi hadde imidlertid en klar målsetting og et klart oppdrag: vi skulle stille den neste QRF styrken i Nord-Afghanistan med utreise i januar 2008.



Utdanningen fokuserte rundt den tradisjonelle stormutdanningen med vektlegging av angrepsoperasjoner og tett samvirke med interne og eksterne samvirkepartnere. Vi skapte tidlig tette bånd med de ulike samvirkesjefene og klarte å holde en høy progresjon på utdanningen. På øvelse Vårmink og Rein 1 i juni 07 ble vi presset til det ytterste av hva vi kunne mestre av vår bataljonsjef og S-3 (Oblt Frode Ommundsen og Maj Gard Ommedal). Begge hadde lang fartstid i- og eieforhold til vår eskadron og la listen høyt. Alle lærte mye og moralen var veldig høy i avdelingen. Det ble derfor en stor nedtur for avdelingen da vi i løpet av sommerferien fikk meldingen om at TMBN skulle ta vårt oppdrag i Afghanistan. Ikke ble det særlig bedre når brigadeøvelser måtte kuttes som følge av en anstrengt økonomi i Hæren. Det ble derfor igjen tungt og krevende å motivere våre soldater til samme iver og innsats i tjenesten. Dette ble løst ved å holde et høyt aktivitetsnivå med mye skarpskytinger, treningsopphold i Hærens Taktiske Treningssenter og aktiv bruk av Velferden og voksenopplæringen på fritiden. Høydepunktet var gleden av å få gjennomføre en demonstrasjon av eskadronen i angrep i Blåtind for tidligere sjefer i Pbn som del av avdelingens 20 års jubileum.

Avdelingen høstet mange lovord og skryt for evnen til å integrere samarbeidspartnere og for å lære av den treningen vi gjennomgikk og de erfaringene vi høstet på øvelser og skarpskytinger. Det var en flott gjeng! Halvparten av soldatene signerte beredskapskontrakter. Klare til å bli med til utlandet om det skulle komme nye muligheter for avdelingen i framtiden. De aller dyktigste rekrutterte vi til TMBN.

::Øvelse Rein
::Panserbataljonen 20 år



Januar 2008 – nytt innrykk og nye muligheter. Avdelingen og befalsstammen bærer nå tydelig preg av å være ett år eldre. Med unntak av noen få, så har alt befal minimum 1 års fartstid i avdelingen. Noen sågar 5 år. Eskadronen er igjen to tropper, Esk 4 er tilbake fra Afghanistan, og Esk 2 har begynt å motta stridsvogner. Grunnlaget for det sterke samvirke i bataljonen er på plass. Soldatmassen vi har fått i år er svært bra og for første gang i min tid som sjef har vi ikke plass til alle. Rekruttperioden er nå over, vi har plukket de beste, ammunisjonstildelingen er god og vi starter igjen en målbevist utdanning og trening for å stille en styrke til Afghanistan….


I all erbødighet

Ole Hass