14. desember 2017.     Antall treff: 160242


::home

::e-mail

::gjestebok

::bilder

::musikk

::linker

::historie




Rittmester Terje Hanssen

::tilbake

Her forteller Oberstløytnant Terje Hanssen om sin tid som esksjef kontingent 2001-02. Denne kontingenten var først på Setermoen før eskadronen deployerte for andre gang til Kosovo. Han var forøvrig også Sersjant i Stormesk3 i 1988-89:

Allerede ved innrykk i Panserbataljonen sommeren 2001 var det klart at bataljonen skulle deployere samlet til Kosovo ett år senere, i KFOR VI. Basert på erfaringene vi tidligere hadde gjort med rekruttering av Stormeskadronen for KFOR III, var det derfor knallhard fokus på rekruttering til intops fra første dag. Men, hva betyr det i praksis? For meg var det ganske enkelt å fokusere på det Stormeskadronen alltid har vært kjent for: En løsningsorientert avdeling, alltid klar for innsats, med et tett samspill mellom fotstrid og vognstrid, noe som gir en uventet høy effekt i stridsoperasjoner.

Trente vi slik fordi vi forventet å delta i høyintensitetsoperasjoner i Kosovo ? Nei, vi gjorde det fordi jeg vet at kompleksiteten og krav til stridsteknikk og lederskap er så høyt i en slik treningsperiode at det gjør det enklere å mestre andre utfordringer, i en annen situasjon, i et annet land. Derfor gikk høsten og vinteren med til stormtroppen i angrep og forsvar, med CV90, i lyse og mørke, i Blåtind og på B-1. Etter hvert ble nivået også på eskadronsstrid slik at vi kunne leve opp til mottoet ’Semper paratus’, med støtte fra stridsvogn, artilleri, fly og ikke minst guttene og jentene i Stridstreneskadronen.

Reduksjon i total- antallet som fikk deployere til Kosovo skapte utfordringer etter vinterøvelsen i Trøndelag. Jeg måtte sette igjen min egen tropp 3, men skulle i stedet ta med tropp 3 fra Stormeskadron 4. Årsaken var at kun en av Stormeskadronene fikk delta i Kosovo, mens opprinnelig plan var at begge eskadronene skulle ha deployert, sammen med KP C fra Bn 2 på Skjold.

Som kavalerister er vi opplært til alltid å gi fra oss vår egen beste underavdeling når vi kryssunderlegger tropper og eskadroner med andre avdelinger. Jeg var derfor ikke i tvil om at jeg mottok en utrolig god tropp fra Stormesk 4, og det viste seg da også å stemme. Det fikk jeg stor nytte og glede av i det kommende året i Kosovo. Jeg husker allikevel hvor tungt det var å måtte si nei til de av mine egne som hadde trent målbevisst og knallhardt for å bli med til Kosovo. Det viste meg også hvor sterkt samholdet blir i en avdeling, der summen av enkeltmennesker, med ulike erfaringer, gjør avdelingen robust og kompetent.

Omskolering til SISU og forflytning til Haslemoen 21 mai 2002 for en intensiv misjonsspesifikk utdanning var krevende, og nødvendig forut for avmarsj til Kosovo. 14 juli 2002 var avdelingen for første gang samlet i Kosovo Polje, med totalt 159 menn og kvinner. Da var navnet skiftet til Mek kp 1/NORBN, men fortsatt med ulven, mottoet og ballasten fra samtreningen i Panserbataljonen med oss. Det var en bakgrunn som gjorde det mulig å innfri de to målsettingene jeg hadde satt for tiden i Kosovo: Løse oppdrag på en profesjonell måte, og sørge for at alle skulle hjem igjen til sine nærmeste i god behold. Det klarte vi, i fellesskap. 10 juli 2003 avsluttet vi tjenesten, etter ett sammenhengende år i Kosovo.


Rittmester Terje Hanssen

sjef 2001-2002

Kfor


Terje Hanssen og Kongen under en demo.

Betydningen av avdelingskultur kan ikke overvurderes. Det ble tydelig for meg når jeg for første gang opplevde Stormeskadronen som lagfører i tropp 2 fra 1988-1989. Avdelingsfølelsen har alltid vært viktig, men overgangen til rekruttering av hele avdelinger for deltagelse i internasjonale operasjoner har gjort det ekstra synlig. Det er et nådeløst øyeblikk når kontrakter skal underskrives, der den enkelte bestemmer seg for om han eller hun vil reise ut i seks eller, i vårt tilfelle, tolv måneder. Der får man umiddelbart tilbakemeldingen på om man har lyktes i å skape ett miljø som gir rom for kameratskap, faglig dyktighet og tillit mellom de enkelte i avdelingen.



Stormeskadron 3 anno 2002.

Det er summen av det arbeid som er nedlagt i Stormeskadronen siden 1986 som gjør at man starter som sjef i en slik avdeling med et utrolig godt utgangspunkt. Det gjør også at man ikke har noen andre å legge skylden på dersom man ikke lykkes. Jeg husker fortsatt hvor riktig det var at bataljonspresten, foran hele eskadronen med samvirkepartnere, gjennomførte bønn for avdelingen tretti minutter før vi krysset startlinjen i det avsluttende skarpe bataljonsangrepet på Setermoen. Det forteller at treningen er så realistisk den kan være, samtidig som det viser at eskadronen er en avdeling som inkluderer andre og tar vare på den enkelte.

Oberstløytnant Terje Hanssen